Til alle tider har det versert historier om folk som har opplevd at religiøse skikkelser har manifestert seg i maten deres eller andre obskure steder. Enten det dreier seg om Jesus på et stykke ristet brød eller i kattepels, eller hans mor Jomfru Maria som også har en merkelig tendens til å dukke opp på brødskivene etter en omgang i brødristeren.
Ja, selv styggen sjøl har fått utløp for sin eksihibisjonisme ved å dukke opp i røyken fra de terrorangrepne tvillingtårnene i New York.
Omsider har også jeg fått oppleve dette fenomenet, men selvfølgelig var det ingen religiøs/ond VIP som dukket opp i melkeskummet på min doble cortado denne søndags formiddagen på Baker Hansen.
Etter et par super kunne jeg skimte en skikkelse i skummet. Det var verken Guds sønn, hans mor eller Beelsebub som hadde valgt å ta bolig i koppen min, men det som i stedet kunne minne om levningene av Colargol.
Hva nå den legendariske teddybjørnen ønsket å formidle ved å svømme rundt i kaffebrygget mitt med en gapende mine, må gudene vite. Jeg er i alle fall glad for at det var ham og ikke Schnappi das kleine krokodil eller den irriterende Jamba-frosken som forpestet kaffegleden min.
Så får det bare være at Vatikanet ikke vil kanonisere kaffen min.
Oppdatering:
I etterkant av denne episoden har jeg nok en gang opplevd at ting åpenbarer seg i det jeg skal putte i munnen. Senest i dag da jeg skulle pusse tennene dukket en hodeskalle opp i tannkremen da den var dandert utover børsten.
Gud er død…sÃ¥nn er det bare
Og Colargol lever da, eller?