Tilbake i gamlelandet

Etter sol, sommer, Skol og sandaler kunne jeg omsider sette føttene på norsk asfalt igjen.
Noe muggen i formen etter usle to timers søvn på flyet stavret jeg meg på flytoget, mens Camilla dro hjem til Bergen.
Siden jeg kom hjem på tirsdag har jeg fortsatt ryggsekktilværelsen på en madrass hos Stein Michael.
Etter et par dager fant vi ut at løsningen på boligproblemene mine ville være å flytte inn for godt.
Så nå har jeg beveget meg noen kilometer østover fra Kiellands plass til Hasle.
Det meste er tilbake til den gode gamle tralten. Jobben er i gang igjen og aklimatiseringen fra Brasil har slått til for fullt og gitt meg en solid forkjølelse.

Som Joni Mitchell sa, og Janet Jackson senere gjentok: «You don’t know what you’ve got ’till it’s gone».
Etter noe dager i Oslo savner jeg å gå på gata i Brasil uten å bli overfalt av åtte Amnestyververe, to prostituerte og en potensiell lommetyv. Dessuten er det en hard overgang fra den vennlige kollektivtrafikken i Rio til T-banen som smeller igjen dørene foran øynene på deg.

Jaja, jeg klarer vel å venne meg til det etterhvert.