Dette landet er forsvinnende lite, noe jeg fikk erfare i dag da jeg spankulerte mot Sørlandsbanen p Oslo S. Plutselig utbryter en velkjent tenorstemme: “Helge Carlsenâ€.
Og tro det eller ei; bak en vegg av ansiktshår trer en gammel kjenning frem.
Min ekssamboer, og studiekollega Glenno fant det for godt å dukke opp på perrongen.
Det ble et kort, men trivelig gjensyn sådan.
For mens jeg fant plassen min i økonomivogna, sank Glenno og hans reisefølge ned i skinnsetene på komfortavdelingen.
For å sitere Faannessen:
РVi er studenter, s̴ vi kan ta oss r̴d til det.
Swr viste seg, i etterkant, at det kunne vært like greit, om ikke greiere å kjøre økonomi-klasse hele veien. Comfort-klassen var nemlig relativt full. Kenneth og jeg måtte til slutt sette oss i kantinevogna for å få plass til oss selv på toget…hater særinger som forstyrrer oss praktfulle mennesker med babling om «du æ i midd seeeeeedeh!» Aldri har vel sørlandsdialekt vært styggere å høre på…ARGH!! Det er mange ledige seter rundt deg. Ta det jeg forlot for å sitte med kameraten min…
så rødlig skjegg du hadde fått, Glenn…matcha jo toget:) hadde passa bedre med «vegg av skjegg», Helge, enn «vegg av ansiktshår». Har du glemt det skrivende mediets viktigste nøkkelord; ordlek ?