Jeg trenger trening

I dag fikk jeg det endelige beviset på at formen min står i stil med en kols-syk hvalross med lunger av cellofan.
Bakteppet for vår historie er at jeg måtte rappe meg til Gardermoen for et direkteintervju i forbindelse med evakueringen tidligere i dag.
Da jeg hoppet av flytoget var det kun 6 minutter igjen til sending og jeg løp som en gaselle opp rulletrappa som av en eller annen grunn ga inntrykk av å stå stille. Jeg gispet etter luft og kjente hjertet slamre mott ribbeina i det jeg forserte rulletrapp nummer to og prøvde å ringe informasjonssjefen på OSL.
I det han tok telefonen mistet jeg taleevnen i det lungene slo knute på seg og dasket rundt i brystet mitt som inntørka oksetestikler.
Jeg klarte omsider å karre meg frem til møtestedet og presterte et halvannet minutts langt direkteintervju med tunga halvveis ute, akutt munntørke og skjelvende pust.
Nød lærer naken reporter å springe, men det kan kanskje være en idé å stimulere kondisen litt.