Jeg føler meg diskriminert. Ikke på grunn av opphavet mitt, kulturell bakgrunn eller kjønn, men for størrelsen på organene mine.
Jeg er av uvisse grunner utstyrt med et hode som har større omkrets enn gjennomsnittet, samt et par pailabber som skviser ut det som er av tighte motesko.
Derfor har jeg aldri hatt noe positivt forhold til å ikle meg caps, ei heller å handle sko.
Av en eller annen grunn har landets skokjeder valgt å la 45 være den største størrelsen, slik at de mer langbeinte som meg må ta til takke med obskure spesialsko fra nederste hylle i den nedprioriterte størrelse 46.
Faktisk er det nesten umulig å finne sko som passer til potene mine.
NÃ¥r det gjelder capser og luer hadde jeg nesten gitt opp. Klesbutikkene kaller disse plaggene som kniper igjen blodÃ¥rene i tinningen for «one size fits all». Jeg fnyser i det blodet pumper mot huden og ansiktet skifter til en rødere kulør.
Men forleden dag fant jeg ved et lykketreff en caps i en åkei farge som omringet skalpen min perfekt uten å stoppe blodtilførselen til hjernen.
Vil i den anledning løfte litt på capsen i honnør til Hennes & Mauritz på Oslo City.
Kjenner problemet! Det er de middelmådige som vil skvise oss med «kjempe-hjerner» ut av samfunnet ved å påtvinge oss «andre» klær enn de «vanlige»! Derfor klipper jeg håret i protest, mens skjegget skal få gro til et Espen Brune-kratt!
– GTF –