Jeg styrer kåken alene for tiden mens familien er i Sverige.
En av arbeidsoppgavene mine er å sørge for plantenes ve og vel, noe jeg dessverre har forsømt til gjengs.
Stor var desperasjonen da jeg så at de to plantene mamma spesielt ba meg se etter hang tørre og triste i retning sør fra pottene sine.
Ved hjelp av sjokkvanning har de nå klart å karre seg opp igjen, og jammen tror jeg ikke den ene er i ferd med å blomstre også.
Om jeg ikke har grønne fingre, så har jeg iallefall peiling på førstehjelp for flora.