En eller anna tulling (mulig det var heimkunnskapslæreren min) formante oss til å lufttørke oppvasken på ungdomsskolen fordi det visstnok skulle være mer renslig enn å gnikke den tørr med et skittent håndkle.
Etter den oppfordringa har jeg i perioder fulgt min heimkunnskapslærers råd og spart noen minutter på å la oppvasken stå og tørke seg selv.
Men for 5 minutter siden fant jeg nettopp ut en ugrei faktor ved lufttørking.
Intetanende går jeg på kjøkkenet for å ta meg et glass vann.
I det jeg ser vannet forsvinne inn i kjeften, legger jeg merke til en ansamling såpeskum som stammer fra forrige oppvask.
Så nå går jeg rundt og hikker såpebobler, og er irriterende rein i gapehullet.
Heretter skal jeg slavisk bruke tekstiler for å få oppvasken rein, om jeg så bare har et brukt sanitetsbind for hånden!
Æ må si mæ heilt enig i det du sier! Æ også rapa såpebobla og hikker skum! TAKK FOR Å HA BRAKT DETTE TIL ALLES OPPMERKSOMHET!!! DU RUUULE HELGE!
Koz fra Meatloaf Hansen den Anabole
Poenget er vel at man skal SKYLLE av, fortrinnsvis med varmt vann, serviset, før det settes opp til lufttørking. Dermed unngår man ubehagelig hikking og annen styggedom… !
Det artige er at MIN heimkunnskapslærer ba meg skylle munnen min med såpe:)
Ringen er sluttet!