Bloggens død?
Helge 19 January, 2008
Jeg kunne skyldt på jobben, men selv folk i ledende stillinger har tid til å vedlikeholde bloggen sin.
Ikke har jeg giktiske fingre eller periodisk dysleksi heller, så jeg velger å legge skylda på Facebook.
Det siste året har jeg sakte sett kjentfolks blogger sakke akterut i publiseringsfrekvens for så å dø helt ut.
Se bare på dem jeg linker til; Betten , GlennO og Inger Johanne kastet inn håndkleet i mai. Nico ga seg måneden før.
Bare Gimse og Eirik har relativt oppdaterte blogger, dog med vel så uhyppig oppdateringsfrekvens som meg.
Om det er Facebook som skyldes deres død, vet jeg ikke. Men dette såkalte nettsamfunnet har simpelthen gjort meg dummere.
Ytringer og ordkløveri har tatt veien fra gjennomarbeidede og syrlige blogginnlegg til statusfeltet i Facebook.
Og ved å kikke litt på aktivitetsloggen i Facebook, ser jeg at folk flest ikke er særlig mer kreative og skapende.
Facebook har blitt en fordummende ferieleir for bloggere som kobler av fra samfunnskritikk og betraktninger med å bite hverandre i halsen med vampyr-applikasjoner, rangere løse bekjentskaper som top friends, super friends og superduper übermega schpaa friends, samtidig som de poker hverandre i sideflesket til fingeren blir hoven.
Men det som bekymrer meg, er at vel ett år etter at denne ferieleiren ble allemannseie for nordmenn, så sitter vi der fortsatt og poker og adder og inviter. Og dummere blir vi, mens bloggene våre råtner på rot.
Jeg tror at samtidig som Facebook knytter oss nærmere folk vi aldri ville hatt kontakt med i det virkelige liv, korroderer hjernen vår som om den skulle gått på et apati-fremmende sentralstimulerende rusmiddel.
Bloggen er død, men jeg skal prøve å hive etter pusten et par ganger for å holde meg flytende.
Selv om det sannsynligvis er kun jeg som kommer til å lese dette, siden alle andre nå sitter og installerer en ny superfun wall.
…ene og alene Magazinet ved redaktør Vebjørn Selbekk.
Nå som Norge trues fra arabisk hold etter at den kristne avisen Magazinet trykket karikaturbilder av profeten Muhammed, følte jeg meg forpliktet til å stemme i og tale ytringsfrihetens sak.
Visst er det en kjennsgjerning at de fleste gærningene i verden bor i USA, men de gærneste av de gærneste er nok alle baptismenighetene der borte.
