Two tickets away from paradise
Helge 15 July, 2007
Omsider er vi tilbake i Rio igjen etter en femdagers ferie paa Ilha grande.
Vi fikk sett det som visstnok skal vaere en av verdens fineste strender, men det var saa kaldt der at vi trasket tilbake gjennom jungelen til en pub som la og floyt ca 30 meter fra land.
Foruten kaldt og overskyet vaer, har vi ogsaa faatt sett et gammelt fengsel med obskur grafitti paa veggene og en gammel overgrodd akvedukt.
Av dyreliv saa vi de tidligere nevnte gremlinsapene, en engelskmann og noen fascinerende maur som var ute paa sjorovertokt fra et lokalt kjokken.
Vi fant til slutt ut at vi kunne bytte ut det nedslitte hostellet med et langt bedre pousada den siste natta for bare 30 kroner mer per snute.
Det var litt bittert, men da hadde vi vel heller aldri moett ekte argentinere, colombianere, chilenere og amerikanere.
Paa vei tilbake fra Angra dos reis ble bussen vaar stoppet av en gjeng med bevaepna brunkledde politifolk som absolutt ville kikke i bagasjen vaar.
Litt trykket stemning i bussen akkurat da, for aa si det mildt.
Men en bisk politidame lysnet opp da hun saa kameraet i baggen min.
Samtalen forloep ca slik: (Pardon min portugisisk)
Politidame: Ahhhh, fotografia!! Professionale?
Helge: No, hobby!
Politidame (Smiler bredt): Ahhh, muito bom!
Helge: (Smiler tilbale) Sim, hehe;
Noen fun facts til slutt:
1. Brasilianere gaar ikke av veien for aa legge undertekster paa musikkvideoene
2. Julenissens verksted ligger mellom Rio og Angra dos reis.
3. En butikkansatt kan fort bli irritert hvis du betaler for en vannflaske som koster 2 reais (6 kroner) med en 50-lapp. Faktisk saa irritert at han nekter deg aa handle.
4. Enkelte overnattingssteder uttaler 80 reais som 18 reais paa engelsk. Det kan fort foere til et lite prissjokk dagen derpaa.
5. Brasilianere er veldig gjestfrie. Saa gjestfrie at de faktisk bygger et eget rom til deg naar de hoerer at du kommer paa besoek.
Until next time:
Una agua sem gas, por favor!
Haha, her er det sol!
Helge 4 July, 2007
Vi sitter og godter oss over nyheten om at det regner som aldri foer i Norge.
Mens vannmagasinene fylles opp og sikrer billig stroem til vinteren, har vi i dag sittet paa stranda i Itaipo i 29 plussgrader og drukket Caprinha og sloss med boelgene.
Er en smule blodig og oppskrubbe, men som de sier; ingen moro uten blod!
Vel… Det har vaert daarlig med bilder her, selv om jeg har 4 giga saa langt, men bare vi faar tak i en brennbar cd, saa kan vi faa hevet noe over paa nabolagets internett-pc.
Siden sist har vi vaert paa en tre timer lang baattur rundt fjorden her og sett Sukkertoppen, Copacabana og noen gamle fort.
En vel masete turistguide snakket nonstop portugisisk hele veien med innlagte reklamepauser og musikk av Lewis Armstrong.
Paa mandag dro vi en 50 minutters humpete busstur til en flott strand paa andre siden av Niteroi. Enorme boelger som virkelig fikk frem barnet i oss, og nesten ingen folk aa se.
Vel… det var en 15 aar gammel gutt der som la sin elsk paa Camilla og komplimenterte henne for hennes blonde haar og blaa oyne som visstnok var prikk lik mora hans. Han ville ha eksakt tidspunkt for naar vi kom tilbake, og trolig sitter han fortsatt med et lengselsfullt blikk i oynene og kikker utover stranda.
Senere paa kvelden dro jeg og Camilla paa strokets dyreste restaurant og klarte aa bestille pizza og biff med en portugisisk-engelsk frasebok.
Nuvel….
I gaar var det tid for fjelltur. Ingen fysiske utskeielser dog, da vi skulle forsere sukkertoppen. Vi tok taubanen opp til foerste knaus og svidde av et minnekort hver paa noen smaa aper som lignet mistenkelig mye paa Gremlins.
Saa tok vi fatt paa siste etappe opp til selve Sukkertoppen.
Og for en kar som svaert sjelden lar seg begeistre eller imponere av noe, var utsikten fra denne fjelltoppen noe av det mest fantastiske han har sett.
Jeg fikk meg en cerveja der oppe og vi vaset litt rundt i ¨jungelen¨, men maatte skuffet konstatere at heller ikke her var det noen slanger aa se.
Da vi kom ned tok vi taxi med en av de aerlige sjaaforene i Rio som kjorte oss til Copacabana. Her var det bading forbudt paa grunn av enormt store bolger, men jeg fikk da iallefall kjopt meg noen fancy solbriller av en hyggelig mann som kom gaaende med hele brillebutikken under armen.
Mens vi ventet paa bussen tilbake til Niteroi kjopte vi frityrstekte sukkerroer av en hyggelig mann paa gata.
To hyggelige menn, der altsaa!
I dag har det vaert strand for alle penga. Vi dro til Itaipo som ligger like i naerheten av stranda vi var paa paa mandag.
Som nevnt tidligere ble det mye blod paa undertegnede.
Uten tolkehjelp kom vi oss tilbake til trygghetsgrensa ved McDonalds og kunne omsider konstatere at Big Mac´en smaker like plastikk her som i resten av verden.
Jeg og Camilla trasket hjemover i solnedgangen og klarte aa handle litt aftersun med aloe vera paa byens apotek.
Naa er sanda skylt bort og moerket senket seg, saa vi faar proeve aa faa oss litt mat.
Noen fun facts til slutt:
1. Alle dusjene her er stroemforende, uten at det saa langt har skapt noen helsefare.
2. Det finnes ikke mygg her, iallefall har jeg ikke faatt noen bitemerker saa langt.
3. Om en strandselger ikke kan gi igjen paa 10-seddelen, gir han deg varene og kommer tilbake senere paa dagen naar han kan veksle.
4. Samme hvor mye rart man spiser, er det praktisk talt umulig aa bli daarlig i magen.
Haaper dere har det muito bom der hjemme, sa kommer det mer etterhvert.
- Helgis
Livstegn fra Brasil
Helge 1 July, 2007
Her kommer en liten oppdatering fra den foerste tiden i Brasil. Naturlig nok uten bokstavene ~? og [. Vi bor for tiden paa toppen av en dritbratt bakke i Charitas i Niteroi fylke i Rio de janeiro. Her er vi innlosjert hos Josi, Patrick og Jani som er slektninger av min kommende svigerinne. Men hvordan endte vi saa her? 28.juni stod vi opp tidlig om morgenen og dro avgaarde retning Gardermoen. Det ble et lite stopp paa Liertoppen for aa kjope minnekort til kameraet. Etter mye kaos frem og tilbake paa Gardermoen, befant vi oss omsider i Paris. Som nevnt i en tidligere post er franskmenn totalt haaplose mennesker. De inkompetente tollerne valgte aa kaste det vi hadde kjopt i taxfreen paa Gardermoen, nektet aa snakke engelsk og provde aa prakke paa oss masse parfyme. Etter fem timer i helvetes forgaard, lettet AF 342 retning Rio. Selvfolgelig det darligste flyet i Air france-stallen med elendige skjermer som viste elendige filmer - for ikke aa snakke om maten som smakte hoggorm. Heldigvis var undertegnede utslitt og vaaknet til frokost like foer innflygingen til Rio. Vi kom oss helskinnet gjennom passkontroll og toll og ble mott av Rune og Gisele ved inngangen. Klokka var naa ca 5 paa morgenen, eller 10 norsk tid. Vi ble fraktet i van gjennom graalysningen i Rios gater. Vansjaaforen var litt nervos fordi han ikke hadde loyve, og kjorte en durabelig omvei gjennom favelaer med store humper i veien og stupbratte bakker. Kloakkluften laa over byen paa grunn av regnvaret og vaate brasilianere loep avgaarde under svarte paraplyer. Vel fremme i Charitas ble vi mott av faren til Gisele som skulle frakte bagasjen vaar opp den siste stupbratte bakken hvor vanen ikke kom seg frem. En enorm bakke hvor vi maatte ta oss frem til fots. De lokale guttene har et eget mototaxi-opplegg hvor du kan sitte bakpaa mopeden deres i full fart opp bakken, men det har vi ikke turt aa ta sjansen paa ennaa. Bakken er brolagt og det er hogd inn trinn for aa gjore det lettere aa holde seg paa beina. Vi tok fatt paa veien og fikk mange nysgjerrige blikk fra naboene som ikke er vant med et kobbel bleike gringos i gata si. Loshundene luntet rundt og vi lot oss fascinere av kaoset av stromledninger som tydeligvis er hjemmemekket, men som ser ut til aa fungere. Den lokale videokiosken reklamerte for ¨Snakes on a plane¨dubbet til portugisisk og masse lettkledde damer profilerer lokalt ol og brus. Paa toppen av bakken kom vi endelig til Giseles hus. Husene her ser ganske forfalne ut utvendig, men har tilnarmet vestlig standard innvendig. Bortsett fra toalettsystemet som krever at du slenger toalettpapiret i en kurv ved siden av naar du har gjort ditt fornodne. Fra verandaen hennes ser du utover hele Niteroi og Rio. En fantastisk utsikt! Lyden av losbikkjer og hurtigbaaten til Rio, samt hoylydt sambamusikk hos naboen bryter stillheten i aasen. Vi fikk servert frokost som bestod av baguetter og paalegg dominert av kalkunkjott. Saa gikk vi over til naboen hvor vi bor naa og fikk se hvor vi skulle holde til. Vi har faatt et nyoppusset rom med veranda og utsikt over havet. Det bor to sostre her, og en liten gutt. Sistnevnte sitter stort sett og spiller data. Selv om ingen av oss forstaar hverandre, saa funker det greit med et par innovde portugvisiske gloser og et vennlig smil og nikk. Ellers har vi shoppet litt, vart paa baattur og sett alle severdighetene fra sjoen. Opplevd samtidskunst i et museum i Niteroi og tasset rundt paa stranda. Fortsatt er alle penger og kamerautstyr i behold. Lite samsvarer med ¨City of god¨saa langt. Det er det som er verdt aa nevne saa langt.
Et par morsomme facts fra Brasil til slutt:
1. Lysparene fader ut naar du slaar av lyset
2. Alle gulvene er flislagt
3. Will Ferrel er like populaer her som i Norge
4. Det gaar ikke en dag uten at vi horer noen spille A-ha med The sun always shines on tv her.
Ciao, saa lenge! Bilder kommer….
Det var dejligt!
Helge 30 January, 2007
Omsider tilbake fra fullendt todagerscruise til Danmark.
Vi fikk en fin tur med høy gjennomsnittsalder og liflige toner fra det ungarske dansebandorkesteret som underholdt på båten.
Litt trist var det at DJ Igor kun holdt nattklubben åpen i helgene, men vi trøstet oss med pianomannen i Sailors club som hadde en tendens til å bytte om bokstaven “u” med “i” når han fremførte popmelodiene.
Vel fremme i Fredrikshavn og uforskammet uthvilte, dro vi videre med toget til Ålborg og vaset rundt i gamlebyen og fortærte den obligatoriske frokostbøfen. Camilla hadde blitt fortalt at det fantes et kjøpesenter der som var så hinsides all forstand hva flatemål angår, at man måtte bruke golfbiler for å komme seg rundt. Dette viste seg dessverre å være en urban legende, men vi fikk iallefall kjøpt oss litt marsipan og en kopp kaffe.
Alt i alt var det en fremragende tur, selv om Camilla slo meg i Daytona to ganger.
Sender en hilsen til munn/hjerne/tungekreftsyke Frank som skulle til tannlegen i dag klokka 08.30. Lykke til!
