Helge 1 June, 2008
Det er igjen stillstand på bloggen min. Men siden jeg har to minutter ledig nå, kan jeg koste på meg å oppdatere litt. Det skjer ikke så mye spesielt for tida. Her jobbes det for å få til sukker på cornflakesen og om en drøy uke venter charterferie på en foreløpig ubestemt playa nær ekvator.
Så i mellomtida får jeg sitter her ved bekken og meditere frem noen kreative blogginnlegg.
Sayonara!
Helge 16 March, 2008
Den første ble forøvrig tatt i Paris for en drøy måned siden, men dette er den første oslo-baserte. Jeg og Hansen slukte et par brune på Kiellands plass i bitende marskulde, før vi fikk igjen varmen ved å beinfly etter bussen.
Heldigvis slapp bussjåføren, for anledningen en mann med godt humør, oss på i et lyskryss da han så hva slags elendig fysisk form vi var i.
Kudos til Oslo sporveier og kudos til våren!
Helge 29 July, 2007
Etter sol, sommer, Skol og sandaler kunne jeg omsider sette føttene på norsk asfalt igjen.
Noe muggen i formen etter usle to timers søvn på flyet stavret jeg meg på flytoget, mens Camilla dro hjem til Bergen.
Siden jeg kom hjem på tirsdag har jeg fortsatt ryggsekktilværelsen på en madrass hos Stein Michael.
Etter et par dager fant vi ut at løsningen på boligproblemene mine ville være å flytte inn for godt.
Så nå har jeg beveget meg noen kilometer østover fra Kiellands plass til Hasle.
Det meste er tilbake til den gode gamle tralten. Jobben er i gang igjen og aklimatiseringen fra Brasil har slått til for fullt og gitt meg en solid forkjølelse.
Som Joni Mitchell sa, og Janet Jackson senere gjentok: “You don’t know what you’ve got ’till it’s gone”.
Etter noe dager i Oslo savner jeg å gå på gata i Brasil uten å bli overfalt av åtte Amnestyververe, to prostituerte og en potensiell lommetyv. Dessuten er det en hard overgang fra den vennlige kollektivtrafikken i Rio til T-banen som smeller igjen dørene foran øynene på deg.
Jaja, jeg klarer vel å venne meg til det etterhvert.
Helge 24 May, 2007
I dag fikk jeg nok en gang en dårlig opplevelse med ett av de alternative taxiselskapene her i byen.
Jeg var nettopp ferdig med en sak på Aker brygge og skulle hoppe inn i en taxi for å kjøre tilbake til Krinken. En hyggelig taxisjåfør tilbyr meg skyss og jeg løfter den bærbare senderen inn i baksetet og setter meg til rette.
- Jeg skal til NRK, Radioresepsjonen, sier jeg.
De fleste taxisjåfører i Oslo er vant til forespørselen, og det holder gjerne bare å snøfte det frem uten vokaler. Jeg får et bekreftende nikk fra sjåføren, som mumler “Radiorsd..sd..”.
Han forklarer at det er mye trafikk og foreslår at vi kjører om Skøyen.
- Ta det som er raskest du, sier jeg.
Han mumler noe om ring 3, og jeg fordyper meg i et slag tetris på mobiltelefonen.
Vi kommer til Skøyen, men istedet for å kjøre opp Kirkeveien, fortsetter min mumlende sjåfør mot en rundkjøring og svinger inn i et byggefelt. Jeg begynner å kikke nervøst rundt meg og kremter forsiktig.
- Ehh, vi skal til NRK Radio, altså.
- Jada, Radiorsdsddsd…. Snart framme!
Takstameteret begynner nå å nærme seg 170 kroner. Vanligvis koster en taxitur fra sentrum til Marienlyst mellom 120 og 130 kroner. Jeg forblir naiv og spiller litt mer tetris mens drosjen fortsetter innover i byggefeltet, i stikk motsatt retning av NRK.
Det er kø, drosjesjåføren nøler i rundkjøringene, venter for lenge i lyskryssene og kjører generelt sakte.
Omsider kommer vi oss ut av byggefeltet, og det som jeg trodde var Blindern er Montebello på grensa til Bærum. Igjen spør jeg om han har fått med seg at han skal til Radioresepsjonen.
- Jada, vi er der straks.
Jeg kjøper ikke forklaringen hans ett sekund, men setter heller opp en streng mine og kikker inn i hodestøtta foran meg.
Han kjører inn i et nytt byggefelt og svinger inn på en parkeringsplass.
- Sånn, jeg stopper her jeg, sier han blidt.
Jeg kikker ut av vinduet og ser et skilt hvor det står “Radiumhospitalet”.
- Hallo, jeg skulle til “NRK RADIO” sier jeg høyt.
- Nei, du sa Radiumschadtalet, snøvler sjåføren.
Takstameteret viser 280 kroner, og jeg begynner å ta av meg setebeltet i frustrasjon.
- Okai okai, jeg kjører deg dit. Det tar like lang tid som det tok hit. Du misforstod meg nok. Jeg spurte om du skulle til Radiumhospitalet, prøver han seg.
- Nei, du sa radioschpascp, sier jeg.
- OK, jeg slår av takstameteret. Det er vel bra?
Jeg grynter og nikker.
En ny halvtime i taxi i rushtrafikken, og endelig ruller vi inn foran et kjent bygg.
Som NRKs ansikt utad ønsker jeg ham en god dag, men har aller mest lyst til å pusse en logoped på ham.
