Vis meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvor gammel du er!

Helge 8 December, 2006

Elgsteik
I kveld står steik av telemarkselg på menyen for å feire at både jeg og madammen er ferdig med eksamen (jeg er bare ferdig med en 1/4, men skitt au).
Den blodige kjøttklumpen ligger i dette øyeblikk og putrer på en seng av løk og gulrøtter i ovnen.
Men da jeg stod der og smurte inn skogens konge med hvitløk, salt og pepper, kom den vanlige kalde følelsen av å eldes over meg.
Jeg er jo fortsatt delvis student. Jeg burde ikke stå der og tilberede mat som tar over to timer å lage. I stedet burde grandisen stått i ovnen og tilegnet seg en gyllen tan.
I verste fall hadde jeg hatt en dobbeltporsjon med Fjordlands i gryta.
Men i stedet står jeg og lager en matrett som man helst bør ha 50 år på baken og voksne barn for å kunne rettferdiggjøre.
Mitt poeng er at også matlaging kan avspeile ens mentale alder.
Jeg har altså doblet alderen min ved å snekre sammen kveldens kulinariske rett.
Måtte alle universets gode krefter stoppe meg i å falle for fristelsen til å bake fyrstekake eller plassere en skål med Kongen av danmark på bordet.
Da vet jeg at jeg ikke har mange årene igjen å leve mentalt sett.

Hjemmelagd pizza og hyttebrann

Helgefar 15 July, 2006

HyttebrannDet var inntil nylig en rolig helgevakt. Jeg slo på stortromma med enorme mengder hjemmelaget pizza og hadde akkurat fått i meg siste biten, da telefonen peip.
“Brannutrykning. Sjekk ut”. Og hva skuer mine lyseblå. Like nedi høgget står røyken til værs og jeg kjapper meg ned på campingplassen hvor en hytte står i full fyr.
Takket være beliggenheten får jeg litt mer dramatiske bilder enn Telemarksavisa som kommer en time senere.
Noen vil kanskje karakterisere det som noe avstumpet følelsesmessig å bli giret av brann, men dere kan jeg berolige med at det var ingen i hytta da det brant og den er garantert forsikret.
Så var det over til desserten…

Bederva kylling og graving i postlister

Helgefar 11 July, 2006

TinnDet er neimen ikke lett å være kvass lokaljournalist. Jeg frykter at jeg i går ble utsatt for et forsøk på matforgiftning av en sinna leser.
Iallefall var kyllinglårene jeg spiste til lunsj av en slik karakter at magen slo seg vrang og jeg ble sengeliggende utover kvelden og natta.
I dag brukte jeg gravekunnskapene mine og gikk gjennom kommunens postlister.
Og tror du ikke et inkassokrav unntatt offentligheten hadde sneket seg inn der og identifiserte mottakeren.
Ikke før jeg hadde ringt etter vedkommende, var kommunen på telefonen og lurte på hvorfor jeg fiska i denne saken. I tillegg ba de meg bruke skikk og bruk hvis jeg skulle skrive om det.
Joda, jeg skrev om det jeg. Skikk og bruk brukte jeg også.
Har da ikke gått to-årig journalistskole med überfokus på etikk for ingenting.
Sitter og pusser glorien as we speak.