Helge 8 December, 2006
I kveld står steik av telemarkselg på menyen for å feire at både jeg og madammen er ferdig med eksamen (jeg er bare ferdig med en 1/4, men skitt au).
Den blodige kjøttklumpen ligger i dette øyeblikk og putrer på en seng av løk og gulrøtter i ovnen.
Men da jeg stod der og smurte inn skogens konge med hvitløk, salt og pepper, kom den vanlige kalde følelsen av å eldes over meg.
Jeg er jo fortsatt delvis student. Jeg burde ikke stå der og tilberede mat som tar over to timer å lage. I stedet burde grandisen stått i ovnen og tilegnet seg en gyllen tan.
I verste fall hadde jeg hatt en dobbeltporsjon med Fjordlands i gryta.
Men i stedet står jeg og lager en matrett som man helst bør ha 50 år på baken og voksne barn for å kunne rettferdiggjøre.
Mitt poeng er at også matlaging kan avspeile ens mentale alder.
Jeg har altså doblet alderen min ved å snekre sammen kveldens kulinariske rett.
Måtte alle universets gode krefter stoppe meg i å falle for fristelsen til å bake fyrstekake eller plassere en skål med Kongen av danmark på bordet.
Da vet jeg at jeg ikke har mange årene igjen å leve mentalt sett.
Helgefar 23 October, 2006
Vi nordmenn liker å tro at vi bor i et fritt land. Hvor alle er individualister og med rett til å tenke selv, fremfor å svømme sammen med den døde fisken i strømmen.
Likevel er Ipod fremdeles den mp3-spilleren alle kjøper seg, likevel stemmer et flertall FrP - og likevel er så og si samtlige kjøkken her til lands likt organisert.
Les mer »
Helgefar 7 August, 2006
Jeg styrer kåken alene for tiden mens familien er i Sverige.
En av arbeidsoppgavene mine er å sørge for plantenes ve og vel, noe jeg dessverre har forsømt til gjengs.
Stor var desperasjonen da jeg så at de to plantene mamma spesielt ba meg se etter hang tørre og triste i retning sør fra pottene sine.
Ved hjelp av sjokkvanning har de nå klart å karre seg opp igjen, og jammen tror jeg ikke den ene er i ferd med å blomstre også.
Om jeg ikke har grønne fingre, så har jeg iallefall peiling på førstehjelp for flora.
Helgefar 22 June, 2006
Ved en tilfeldighet begynte jeg å grave litt i barndommen i kveld. Skulle egentlig bare rydde plass i klesskapet og fjerne noen gamle tekstiler, men så kom jeg over noen skatter fra en svunnen tid.
Eller; skatter og skatter. Jeg har funnet ut at min unge, syke sinn hadde et snev av sykelig samlemani for skrot. Jeg fant gamle servietter, “lykkespikre”, mynter, vitsesider fra Se & hør, russekort fra 1990 og en haug batterier og ufunksjonelle kulepenner av typen ordinær Bic.
Her måtte noko gjerast, så jeg la til side sentimentaliteten og skrota en søppelsekk med - ja, akkurat - søppel.
Så nå må jeg bare få byttet ut de hullete buksene mine med noen nye så jeg kan ta i bruk alt det herlige ekstravolumet klesskapet har å by på.
Helgefar 11 October, 2005
Nei, tittelen lyver ikke. Jeg har klart kunststykket å kaste 400 kroner i søpla.
Min kjære mor sendte meg en pakke forleden med nevnte beløp som var øremerket middag for meg og dama før hun drar til Australia.
Og jeg, min kronidiot, ser ikke disse pengene og kaster papiret i søpla.
Dagen etter søppeltømmingen ringer modern og spør om jeg ikke ble glad for pengene, og resten er historie.
Er rimelig forbanna på meg sjøl nå.
Så for dere barn der ute: Sjekk konvolutten nøye før du kaster den.
