Her kommer en liten oppdatering fra den foerste tiden i Brasil. Naturlig nok uten bokstavene ~? og [. Vi bor for tiden paa toppen av en dritbratt bakke i Charitas i Niteroi fylke i Rio de janeiro. Her er vi innlosjert hos Josi, Patrick og Jani som er slektninger av min kommende svigerinne. Men hvordan endte vi saa her? 28.juni stod vi opp tidlig om morgenen og dro avgaarde retning Gardermoen. Det ble et lite stopp paa Liertoppen for aa kjope minnekort til kameraet. Etter mye kaos frem og tilbake paa Gardermoen, befant vi oss omsider i Paris. Som nevnt i en tidligere post er franskmenn totalt haaplose mennesker. De inkompetente tollerne valgte aa kaste det vi hadde kjopt i taxfreen paa Gardermoen, nektet aa snakke engelsk og provde aa prakke paa oss masse parfyme. Etter fem timer i helvetes forgaard, lettet AF 342 retning Rio. Selvfolgelig det darligste flyet i Air france-stallen med elendige skjermer som viste elendige filmer – for ikke aa snakke om maten som smakte hoggorm. Heldigvis var undertegnede utslitt og vaaknet til frokost like foer innflygingen til Rio. Vi kom oss helskinnet gjennom passkontroll og toll og ble mott av Rune og Gisele ved inngangen. Klokka var naa ca 5 paa morgenen, eller 10 norsk tid. Vi ble fraktet i van gjennom graalysningen i Rios gater. Vansjaaforen var litt nervos fordi han ikke hadde loyve, og kjorte en durabelig omvei gjennom favelaer med store humper i veien og stupbratte bakker. Kloakkluften laa over byen paa grunn av regnvaret og vaate brasilianere loep avgaarde under svarte paraplyer. Vel fremme i Charitas ble vi mott av faren til Gisele som skulle frakte bagasjen vaar opp den siste stupbratte bakken hvor vanen ikke kom seg frem. En enorm bakke hvor vi maatte ta oss frem til fots. De lokale guttene har et eget mototaxi-opplegg hvor du kan sitte bakpaa mopeden deres i full fart opp bakken, men det har vi ikke turt aa ta sjansen paa ennaa. Bakken er brolagt og det er hogd inn trinn for aa gjore det lettere aa holde seg paa beina. Vi tok fatt paa veien og fikk mange nysgjerrige blikk fra naboene som ikke er vant med et kobbel bleike gringos i gata si. Loshundene luntet rundt og vi lot oss fascinere av kaoset av stromledninger som tydeligvis er hjemmemekket, men som ser ut til aa fungere. Den lokale videokiosken reklamerte for ¨Snakes on a plane¨dubbet til portugisisk og masse lettkledde damer profilerer lokalt ol og brus. Paa toppen av bakken kom vi endelig til Giseles hus. Husene her ser ganske forfalne ut utvendig, men har tilnarmet vestlig standard innvendig. Bortsett fra toalettsystemet som krever at du slenger toalettpapiret i en kurv ved siden av naar du har gjort ditt fornodne. Fra verandaen hennes ser du utover hele Niteroi og Rio. En fantastisk utsikt! Lyden av losbikkjer og hurtigbaaten til Rio, samt hoylydt sambamusikk hos naboen bryter stillheten i aasen. Vi fikk servert frokost som bestod av baguetter og paalegg dominert av kalkunkjott. Saa gikk vi over til naboen hvor vi bor naa og fikk se hvor vi skulle holde til. Vi har faatt et nyoppusset rom med veranda og utsikt over havet. Det bor to sostre her, og en liten gutt. Sistnevnte sitter stort sett og spiller data. Selv om ingen av oss forstaar hverandre, saa funker det greit med et par innovde portugvisiske gloser og et vennlig smil og nikk. Ellers har vi shoppet litt, vart paa baattur og sett alle severdighetene fra sjoen. Opplevd samtidskunst i et museum i Niteroi og tasset rundt paa stranda. Fortsatt er alle penger og kamerautstyr i behold. Lite samsvarer med ¨City of god¨saa langt. Det er det som er verdt aa nevne saa langt.
Et par morsomme facts fra Brasil til slutt:
1. Lysparene fader ut naar du slaar av lyset
2. Alle gulvene er flislagt
3. Will Ferrel er like populaer her som i Norge
4. Det gaar ikke en dag uten at vi horer noen spille A-ha med The sun always shines on tv her.
Ciao, saa lenge! Bilder kommer….