Schizofrenic.com

Helge 24 May, 2007

I dag fikk jeg nok en gang en dårlig opplevelse med ett av de alternative taxiselskapene her i byen.
Jeg var nettopp ferdig med en sak på Aker brygge og skulle hoppe inn i en taxi for å kjøre tilbake til Krinken. En hyggelig taxisjåfør tilbyr meg skyss og jeg løfter den bærbare senderen inn i baksetet og setter meg til rette.
- Jeg skal til NRK, Radioresepsjonen, sier jeg.
De fleste taxisjåfører i Oslo er vant til forespørselen, og det holder gjerne bare å snøfte det frem uten vokaler. Jeg får et bekreftende nikk fra sjåføren, som mumler “Radiorsd..sd..”.
Han forklarer at det er mye trafikk og foreslår at vi kjører om Skøyen.
- Ta det som er raskest du, sier jeg.
Han mumler noe om ring 3, og jeg fordyper meg i et slag tetris på mobiltelefonen.
Vi kommer til Skøyen, men istedet for å kjøre opp Kirkeveien, fortsetter min mumlende sjåfør mot en rundkjøring og svinger inn i et byggefelt. Jeg begynner å kikke nervøst rundt meg og kremter forsiktig.
- Ehh, vi skal til NRK Radio, altså.
- Jada, Radiorsdsddsd…. Snart framme!
Takstameteret begynner nå å nærme seg 170 kroner. Vanligvis koster en taxitur fra sentrum til Marienlyst mellom 120 og 130 kroner. Jeg forblir naiv og spiller litt mer tetris mens drosjen fortsetter innover i byggefeltet, i stikk motsatt retning av NRK.
Det er kø, drosjesjåføren nøler i rundkjøringene, venter for lenge i lyskryssene og kjører generelt sakte.
Omsider kommer vi oss ut av byggefeltet, og det som jeg trodde var Blindern er Montebello på grensa til Bærum. Igjen spør jeg om han har fått med seg at han skal til Radioresepsjonen.
- Jada, vi er der straks.
Jeg kjøper ikke forklaringen hans ett sekund, men setter heller opp en streng mine og kikker inn i hodestøtta foran meg.
Han kjører inn i et nytt byggefelt og svinger inn på en parkeringsplass.
- Sånn, jeg stopper her jeg, sier han blidt.
Jeg kikker ut av vinduet og ser et skilt hvor det står “Radiumhospitalet”.
- Hallo, jeg skulle til “NRK RADIO” sier jeg høyt.
- Nei, du sa Radiumschadtalet, snøvler sjåføren.
Takstameteret viser 280 kroner, og jeg begynner å ta av meg setebeltet i frustrasjon.
- Okai okai, jeg kjører deg dit. Det tar like lang tid som det tok hit. Du misforstod meg nok. Jeg spurte om du skulle til Radiumhospitalet, prøver han seg.
- Nei, du sa radioschpascp, sier jeg.
- OK, jeg slår av takstameteret. Det er vel bra?
Jeg grynter og nikker.
En ny halvtime i taxi i rushtrafikken, og endelig ruller vi inn foran et kjent bygg.
Som NRKs ansikt utad ønsker jeg ham en god dag, men har aller mest lyst til å pusse en logoped på ham.

Helge 9 May, 2007

Det er ikke greit å være flypassasjer i disse terrortider.
Det fikk jeg smertelig erfare på vei fra Bergen til Oslo forleden.
Metalldetektoren gjorde utslag på knappene i buksa mi, og jeg ble til de grader befølt av en mistenksom ung mann i tyttebæruniform.
Etter å ha konstatert at brunosten i Camillas veske faktisk var brunost, og rotet til innholdet i sekken min, fikk jeg omsider slippe inn på flyet.
Da jeg stod og ventet på bagasjen etter landing på Gardermoen, ble jeg etterhvert litt rastløs og fikk lyst til å hoppe litt tau mens jeg ventet på at sekken skulle komme opp fra hullet i gulvet.
Jeg kom frem til at jeg ville få mest trening av å hoppe tau på bagasjebåndet, siden dette da kunne fungere som en tredemølle.
Jeg trakk svettebåndet ned til øyenbryna og gjorde meg klar til å hoppe opp på den gigantiske tredemølla, men hei: igjen hadde sikkerhetspersonalet kommet meg i forkjøpet og innført forbud mot hoppetau på bagasjebåndet.
Ut fra skiltet å dømme gjelder forbudet kun for kvinner, men jeg var ikke særlig lysten på at en sikkerhetsvakt skulle kontrollere hvorvidt jeg var kvinne eller mann.
Akk, ja…