Kjære venner. Når jeg skriver dette er det med sterke smerter i kroppen.
Nei, det er hverken kreften som har spredt seg eller Ebolaviruset som har slått meg ut. For første gang siden gymtimene med Nazi-Hagen for ni år siden, har jeg igjen omgitt meg med nakne mannfolk blant garderobeskap og dusjdamp.
Jeg har i dag gjennomført en halvannen times treningsøkt med Ola. Pumpet jern og løpt på tredemølle til bronkiene klasket meg i ganen.
Støl og svulmende sitter jeg her og prøver å få tilbake motorikken i fingrene for å kunne gjenfortelle opplevelsen.
Men selv om kroppen er mørbanket og stiv, kunne min bedre halvdel lykkelig konstatere at musklene mine hadde vokst betydelig siden i går kveld.
I tillegg ser jeg mer macho ut og har fått en bedre holdning.
Det i seg selv er vel motivasjon nok til å fortsette.
Vi fÃ¥r se hva morgendagen bringer av smerte…
Ikkje for å knuse den motivasjonen som du snakke om, men da æ så bildet tenkte æ me en gang: «kæm tilhøre dissa kvinnearman?» Men æ trur det kun va fordi at du har så glatt og myk fløyelshud.
Jeg tenkte forsåvidt det samme! Du har noen smekre og flotte armer, Helge. Å bole disse opp vil få de til å passe bedre på Marit Bjørgens kropp 😀
Neida, gjør det du må for å bli mer mandig. Vett i brøstet, hår i pannen og sår på begge armer!