Kjære venner. Når jeg skriver dette er det med sterke smerter i kroppen.
Nei, det er hverken kreften som har spredt seg eller Ebolaviruset som har slått meg ut. For første gang siden gymtimene med Nazi-Hagen for ni år siden, har jeg igjen omgitt meg med nakne mannfolk blant garderobeskap og dusjdamp.
Jeg har i dag gjennomført en halvannen times treningsøkt med Ola. Pumpet jern og løpt på tredemølle til bronkiene klasket meg i ganen.
Støl og svulmende sitter jeg her og prøver å få tilbake motorikken i fingrene for å kunne gjenfortelle opplevelsen.
Men selv om kroppen er mørbanket og stiv, kunne min bedre halvdel lykkelig konstatere at musklene mine hadde vokst betydelig siden i går kveld.
I tillegg ser jeg mer macho ut og har fått en bedre holdning.
Det i seg selv er vel motivasjon nok til å fortsette.
Vi fÃ¥r se hva morgendagen bringer av smerte…