Kill your darlings

Kill your darlings
Jeg og madammen har nok en gang tråla gjennom Ringenes herre trilogien denne uka.
Ikke et vondt ord om det. Det er storslagne filmer med et fantastisk soundtrack.
Det er bare et lite «men» som har hengt ved meg helt siden jeg forlot kinosalen etter «Atter en konge» i 2003. Filmen er alt for langdryg, takket være en klipper som aldri har forstått seg på begrepet «Kill your darlings».
Hadde jeg hatt et ord med i laget skulle filmen ha sluttet i det Sam og Frodo ligger utslått på en kampestein i Mount doom og går en uviss skjebne i møte.
Her kunne moralen ha vært noe som hadde med evig vennskap eller noe i den duren.
Alt er perfekt. Musikken gjør et crescendo og bildet fader til svart.
Den vinterkvelden i 2003 reiste jeg meg opp i kinosalen med inntrykket av at filmen var ferdig. Men akk…
I stedet kommer Gandalf flygende på noen elendig animerte ørner og redder de to. Vi skifter scene til Rivendale hvor Frodo våkner opp i senga og alle kompisene hans stormer inn i rommet. I slow motion ser vi hans beste venn Sam stå smilende i døra og det fader til svart.
HOI! Litt klisjé, men en fin slutt. Moral: Brorskapet er samlet igjen.
Jeg reiser meg igjen for å traske ut i vintermørket. Men, vent; det er mer!
En pompøs scene fra Minas tirith hvor Aragorn får sin Arwen og hele kongeriket.
Jeg merker en kvalmende følelse i mageregionen når kameraet zoomer ut til fugleperspektiv og jeg aner en typisk hollywoodslutt. Moral: Det ordner seg for snille gutter.
Det blir igjen svart…
Men neida, plutselig ser vi hobbitene ri ned i det gode gamle Shire for deretter å fortære noen pints på den lokale kneipa. Og jaggu blir det ikke bryllup på gamle Sam i rekordfart.
Jeg begynner å ane at filmen ikke er over enda, for plutselig klippes det til Frodos hus hvor han legger siste hånd på boka si. Og vips er vi på vei ned til havna der Bilbo og co skal bli med alvene ut på sjøen.
Bla bla, hadet bra. Hulk og hikst. Båten seiler utover fjorden. Moral: Uviss.
Det fades til svart igjen. Nå må det da være ferdig.
Men nei; et siste glimt av Sam og Rosie og avkommet deres lille-frodo som vaser rundt i hagen i The Shire.
Moral: Kunne ikke brydd meg mindre. THE END!
Ringenes herre 3 kunne vært 20 minutter kortere om jeg hadde hatt noe å si.
Mang en sprengt urinblære kunne vært reddet om jeg fikk slippe til med saksa i klipperommet til Peter Jackson.
Det gir en ekkel følelse av avmakt når jeg i dag sitter her og ser hva slags grusomt resultat det ble av en film med så mye potensiale. Brrr….

Blir filmen bedre med en annen slutt?

Stikkord:

6 kommentarer til “Kill your darlings”

  1. Jeg regner med at du mener at filmen hadde vrt 20 minutter kortere…ikke lengre? Ellers er jeg meget enig med deg. Fler p en mte at det er greit ha med kroningen og alt det der, men nr alle skal reise s blir det litt dryt. Dessuten er jo den svenske cp-apa parodien p youtube s herlig, og etter ha sett den kan jeg nok ikke se slutten av episode 3 noensinne!

  2. Lengre? Kremt…ehm….skjnner ikke helt hva du mener der, alts.
    CP-parodien er konge. Men da jeg skulle se den p bloggen til Nico i gr var den borte. Orket ikke taste inn adressen til youtube for finne en kopi. Snn gr nu dagan.

  3. Snn er det bare, Helge. Boka er ikke til bli kloka. Trur det er faen meg 150 sider etter at Frodo og Sam ligger utenfor vulkanen. Helt sjukt.

  4. For min del va fornyd etter at Frodo og Sam hadde vrt litt rampat og sktte opp den drageraketten i enern. Resten av filmen e bare en eviglan vandring me en jvla ring. Det likbleike tryne t en sytat og kanskje premenstruel Frodo, Dvergen, Legolas og Aragon som spring og fekte og et ye som skrik i lys og flamme. Kjempebok herr Tolki. Ikkje s vrst du heller, Jackson

  5. Takk! Herlig lese at det fins flere enn meg som syntes filmen ble noe langvarig. Hadde blma inn p to halvlitere rett fr saligheten starta og sleit allerede etter tyve minutter med ballespreng. Har ftt kjeft her hjemme for mine synspunkter om filmens varighet, s heretter kan jeg atter g inn i striden med Helgefar i ryggen. Godt vite.

Kommenter