Hopp til innholdet

Paradigmeskifte

Uteligger
Jeg har innsett at jeg har en del fordommer. Ikke av samme kaliber som Tore Tvedt og kompisene hans, men jeg har vært litt forutinntatt i forhold til enkelte samfunnsgrupper.
For det første har jeg alltid hatt inntrykket av at symbiosen gammel dame + buss, betyr klaging, sutring og stram hårlakklukt.
I den andre enden har jeg alltid sett på narkomane tiggere som stakkarslige, men sågar sympatiske mennesker som høflig spør om noen vekslepenger fremfor å stikke deg ned.
De siste tre dagene har disse fordommene blitt snudd fullstendig på hodet.
Det begynte med en busstur på vei hjem fra jobb her forleden. En gammel dame kom haltende nedover midtgangen og en ung pike reiste seg høflig og bød henne plassen sin.
Den gamle kroken takket høflig nei, men den naive ungpiken insisterte på at hun møtte sette seg. I det seniorborgeren har satt seg til rette, kommenterer et jevngammel fruentimmeri situasjonen.
РJa, jeg synes n̴ bare det er rett og rimelig at ungdommen reiser seg for oss gamle!
Hvor på damen som endrer mine fordommer sier:
– Nei, si ikke det. Selvfølgelig er det hyggelig, men vi mÃ¥ ogsÃ¥ tenke pÃ¥ at ungdommen blir slitne. De jobber og flyr rundt, sÃ¥ det er ikke umulig at de ogsÃ¥ trenger Ã¥ slappe av litt pÃ¥ bussen.
Med ett blir et slør av fordommer revet vekk fra øynene mine. Denne damen snakket rett til hjertet mitt og trollbandt meg med sin diplomatiske holdning.
Det er slike som henne som levner liv til ordningen med honnørrabatt.

Fortsatt euforisk over denne opplevelsen, stod jeg og ventet på bussen ned til sentrum nå i ettermiddag. Jeg smilte i håp om å kanskje treffe flere vennligsinnede pensjonister på turen. Mens jeg står der kommer en annen skapning haltende. En uflidd narkoman med rød boblejakke og store slimtråder i munnvikene.
På skjærende sunnmørsdialekt krever han å få et økonomisk tilskudd uten snev av høflig tiltaleform.
– Beklager, jeg har ikke smÃ¥penger pÃ¥ meg, sier jeg høflig.
– Mumle, mumle. E vett at du har. Du trænge itje Ã¥ lyge, kommer det fra den ubehøvlede fillefransen.
Jeg merker at det begynner å koke inni meg og havner i munnhuggeri med den usympatiske bomsen som er frekk nok til hverken å spørre høflig eller ta nei for et nei. En annen i køen kneer fyren ned, uten at jeg helt vet om det skyldtes min reaksjon.

Uansett står jeg igjen med vekslende følelser i meg. På den ene siden har en gammel dame gitt meg troen tilbake på de gamle, mens en ubehøvlet utkantsnarkis knuser illusjonen om de trivelige narkomane.

Ting er tydeligvis ikke som de var. Har du opplevd en samfunnsaktør som bryter ut av sin vante tralt? Sleng inn en kommentar, amigo!

Stikkord:

1 kommentar til “Paradigmeskifte”

  1. I går møtte æ en politimann som lo og flirte, og lot mæ drikke opp pilsa som æ gikk me. Æ drakk opp, rapa og ga han panten. Helt fantastisk!

Kommenter