Schizofrenic.com

I dag var jeg en tur innom yrkes og utdanningsmessa i Oslo Spektrum sammen med Camilla så hun skulle få noen impulser til valg av sin fremtidige karriere.
Etter å ha betalt 60 sure kroner for å komme igjen, dukket plutselig dette veivisende skiltet opp.
Uten å påberope meg pedagogisk innsikt, så vil jeg si at denne skiltmakeren kanskje kunne hatt godt av å spandere noen ekstra år av livet sitt på utdanning, og ikke utanning som han har skrevet på skiltet.
Om da utanning ikke har noe med falsk brun hudfarge å gjøre.
Vel inne på messa ble jeg overfalt av et ukjent antall folkehøgskoler som ønsket å kapre meg som student.
Ganske så flatterende, siden det tross alt er syv år siden jeg begynte på Danvik folkehøgskole.
Jeg følte meg med ett yngre. De 60 kronene hadde så langt gitt meg en god latter og god selvfølelse.
I et mørkt hjørne trådte en kjent skikkelse frem fra skyggene.
Det var administrasjonssjef Ingar Hjelseth ved Mediehøgskolen Gimlekollen, som lurte på om jeg kunne tenke meg to spennende år med journalistikkstudier i Kristiansand.
Først trodde jeg han køddet, men faktisk kjent han meg ikke igjen. Kanskje han også oppfattet meg som betraktelig yngre enn 25 år og 347 dager.
Men han rodde seg fint i land og sa at han stort sett satt på kontoret og hadde så og si kun kontakt med de som ikke betalte skolepengene.
- Og det er jo et godt tegn for deg, gliste Hjelseth.
Jeg forlot Oslos storstue med en dobbelt følelse av å være yngre, enn mild latter i mageregionen og vissheten om at jeg er ansett som en god betaler.
Man får mye åndelig valuta for 60 spenn, gitt.

I dag dumpet det til all sjeldenhet en god nyhet ned i postkassa i Kingos gate 16.
Etter et halvår med byggestøy, støv, polsk diskomusikk utenfor vinduet tidlig på morgenen, og manglende veranda, har OAS omsider tatt selvkritikk og gitt oss en skikkelig kompensasjon for alle ulempene forsinkelsene i byggearbeidet har medført.
Ja, kjære venn; vi får faktisk ettergitt strøm og oppvarmingsutgifter for hele høsten 2006.
Det kommer godt med i en slunken husholdningsbøsse.
Eneste irriterende oppe i det hele er at vi konsekvent har hatt varmen på laveste nivå og boikottet bruken av varmekabler i løpet av denne tiden, så når det kommer til stykke har vi kanskje ikke fått så stor kompensasjon likevel.

Dette landet er forsvinnende lite, noe jeg fikk erfare i dag da jeg spankulerte mot Sørlandsbanen på Oslo S. Plutselig utbryter en velkjent tenorstemme: “Helge Carlsen”.
Og tro det eller ei; bak en vegg av ansiktshår trer en gammel kjenning frem.
Min ekssamboer, og studiekollega Glenno fant det for godt å dukke opp på perrongen.
Det ble et kort, men trivelig gjensyn sådan.
For mens jeg fant plassen min i økonomivogna, sank Glenno og hans reisefølge ned i skinnsetene på komfortavdelingen.
For å sitere Faannessen:
- Vi er studenter, så vi kan ta oss råd til det.

Rema 1000 hevder at det enkleste ofte er det beste, og kanskje kan den teorien overføres til julegavehandelen.
Jeg kom over denne sketsjen fra Saturday night live, som tar for seg akkurat den problematikken.
Bare synd at jula er over for denne gang…

video://www.youtube.com/watch?v=rbZxlEZFZCQ

I det jeg omsider hadde vent meg til å skrive -06 på timelistene, er det jammen på tide å rive av arket på årskalenderen igjen.
Vi skriver 2007, Schizofrenic.com fyller 4 år og jeg har litt av et år foran meg.
Dette er året hvor jeg skal gå fra å være i midten av tjueårene, til å bli i slutten av tjueårene. Jeg skal forhåpentligvis karre til meg de siste 30 studiepoengene for å få bachelor i journalistikk, og jeg skal begynne å trene.
Hvem trenger egentlig nyttårsforsetter?

Nyttårsaften ble en fin-fin opplevelse. Vi var en fin liten gjeng hos Jokke i Flekkebyen (og siden jeg ikke hadde med meg kamera slenger jeg inn et bilde tatt litt tidligere på dagen i det snøen hadde lagt seg på isen).
Det var dog ikke udramatisk; et rakettbatteri fyrte av tre fire raketter i min retning, så jeg måtte søke tilflukt bak en garasje - og i tillegg klarte ikke Jokkes søster helt å bestemme seg for om hun skulle sikte champiskorken mot taket eller mot meg.
Men alt i alt gikk overgangen til det nye året smertefritt.
Vil derfor benytte anledningen til å ønske deg som leser, enten du heter Espen Ottosen eller Espen Esther, et riktig godt nyttår!