I dag var jeg en tur innom yrkes og utdanningsmessa i Oslo Spektrum sammen med Camilla s�å hun skulle f�å noen impulser til valg av sin fremtidige karriere.
Etter �å ha betalt 60 sure kroner for �å komme inn, dukket plutselig dette veivisende skiltet opp.
Uten � på�berope meg pedagogisk innsikt, s�å vil jeg si at denne skiltmakeren kanskje kunne hatt godt av å� spandere noen ekstra å�r av livet sitt på� utdanning, og ikke utanning som han har skrevet p�å skiltet.
Om da utanning ikke har noe med falsk brun hudfarge å� gjø�re.
Vel inne p�å messa ble jeg overfalt av et ukjent antall folkehø�gskoler som ø�nsket å� kapre meg som student.
Ganske så� flatterende, siden det tross alt er syv å�r siden jeg begynte p�å Danvik folkehø�gskole.
Jeg fø�lte meg med ett yngre. De 60 kronene hadde så� langt gitt meg en god latter og god selvfø�lelse.
I et mø�rkt hjø�rne trå�dte en kjent skikkelse frem fra skyggene.
Det var administrasjonssjef Ingar Hjelseth ved Medieh�øgskolen Gimlekollen, som lurte p�å om jeg kunne tenke meg to spennende �år med journalistikkstudier i Kristiansand.
F�ørst trodde jeg han kø�ddet, men faktisk kjent han meg ikke igjen. Kanskje han ogs�å oppfattet meg som betraktelig yngre enn 25 �år og 347 dager.
Men han rodde seg fint i land og sa at han stort sett satt på� kontoret og hadde så� og si kun kontakt med de som ikke betalte skolepengene.
- Og det er jo et godt tegn for deg, gliste Hjelseth.
Jeg forlot Oslos storstue med en dobbelt f�ølelse av å� væ�re yngre, en mild latter i mageregionen og vissheten om at jeg er ansett som en god betaler.
Man f�år mye å�ndelig valuta for 60 spenn, gitt.