Schizofrenic.com

Omsider tilbake fra fullendt todagerscruise til Danmark.
Vi fikk en fin tur med høy gjennomsnittsalder og liflige toner fra det ungarske dansebandorkesteret som underholdt på båten.
Litt trist var det at DJ Igor kun holdt nattklubben åpen i helgene, men vi trøstet oss med pianomannen i Sailors club som hadde en tendens til å bytte om bokstaven “u” med “i” når han fremførte popmelodiene.
Vel fremme i Fredrikshavn og uforskammet uthvilte, dro vi videre med toget til Ålborg og vaset rundt i gamlebyen og fortærte den obligatoriske frokostbøfen. Camilla hadde blitt fortalt at det fantes et kjøpesenter der som var så hinsides all forstand hva flatemål angår, at man måtte bruke golfbiler for å komme seg rundt. Dette viste seg dessverre å være en urban legende, men vi fikk iallefall kjøpt oss litt marsipan og en kopp kaffe.
Alt i alt var det en fremragende tur, selv om Camilla slo meg i Daytona to ganger.
Sender en hilsen til munn/hjerne/tungekreftsyke Frank som skulle til tannlegen i dag klokka 08.30. Lykke til!

I dag var det stas å være Helgefar. Ble vekket på senga med sjokoladekake med påfølgende gaveåpning.
Jeg har fått meg spenn, spill, jakke, øl og et røft ratt med pedaler til Playstation. I tillegg står jeg på farten for å dra på et todagers danmarkscruise med Camilla.
Jauda Laura, dette har så langt vært en fin feiring med masse oppmerksomhet og lykkeønskninger. Hva mer kan en mann be om?
Ship ohoi!

Dagen er svunnen. Jeg har tatt steget fra å være en gutt i midten av tjueårene, til å bli en mann i slutten av tjueårene. Det er 26 år siden jeg første gang hørte regndråpene piske mot vindusrutene på Haukeland sykehus i Bergen, og i dette øyeblikk har jeg nettopp blitt vekket av brannalarmen i blokka. Herlig start på bursdagen.
Legg igjen en hilsen, så kanskje den blir enda herligere.

Alle husker vi vel Sesam stasjon som gikk på NRK omtrent på den tiden jeg sluttet å se på barne-tv. Men jeg skal ærlig innrømme at med kun én kanal hjemme hos oss på den tiden, ble det ofte til at jeg fulgte med på Erling og Bernts anekdoter og deltok velvillig i tellesangen.
Nå har jeg blitt stor kar, og kan med ett se Sesam stasjon i en sosiologisk setting.
I løpet av fem minutter nå i kveld har jeg analysert alle de ansatte ved den nå nedlagte stasjonen. La oss først se på den litt autistiske rødhuden Bjarne Betjent som sitter i billettluka. En omgjengelig fyr, som sikkert fikk jobben gjennom et Asvo-opplegg.
Fyren er en reklameplakat for inkludering av alle grupper i arbeidsmarkedet og legger sjela si i jobben. Bra fyr.
Så er det denne litt overvektige hårballen Max Mekker som fungerer som altmulig-mann på stasjonen. Selv om han fjaser og fjoller en del, så sørger han iallefall for å få “mekket alt i en fart”. Herr Mekker fungerer i tillegg til vaktmester også som konduktør til tider.
Så er det sjefen sjøl; O’tidemand (hvis fornavn er ukjent). En klar autoritetsperson, som brenner for jobben sin og trass sin posisjon i hierarkiet også inkluderer de andre ansatte på en eksemplarisk måte. Ja, og arbeidsinnsatsen er det heller ikke noe å si på. Som stasjonsmester stepper han også inn som konduktør om det skulle trengs.
Leonora Dorothea Dahl - operasangerinnen fri for divanykker. Står i med bollebakst og forefallende arbeid, samtidig som hun fungerer som en morsskikkelse for sine kollegaer.

Jeg har tydeligvis et potetansikt, som har en tendens til å ligne på mange - og da spesielt kjendiser.
Fra før av har jeg blant annet blitt sammenlignet med Kurt Cobain.
Eirik kom med en noe mindre flatterende sammenligning med Arnulf “Høggern” Paulsen.
Og for noen år tilbake ble jeg beskyldt for å ha visse likhetstrekk med hovedrolleinnehaveren i dataspillet Normality.
På eget initiativ har jeg nå funnet en ny dobbeltgjenger, og jeg må si det er med skrekkblandet fryd jeg konstaterer hele seks likhetstrekk mellom meg og NOKAS-raner Alf Henrik Christensen.
Bare se på sveisen (1). Noenlunde samme lengde og en kledelig midtskill på oss begge.
Begge er også utstyrt med en høy panne og ditto hårfeste (2), noe som i følge en iraker jeg møtte en gang vitner om høy intelligens(!).
Videre nedover i ansiktet kan vi konstatere at øyenfargen er identisk (3), det samme er neseformen (4).
Skjeggveksten (5) skiller seg kanskje litt ut, men det er et faktum at jeg i perioder har hatt samme helskjegg som Christensen.
Sist, men ikke minst er begge utstyrt med nesten like hettegensere (6).
Nå i dag som NOKAS-dommen faller må jeg si jeg er sjeleglad for at jeg aldri har satt min fot i Stavanger og er nyklipt og fresh.