Schizofrenic.com

Nå som Norge trues fra arabisk hold etter at den kristne avisen Magazinet trykket karikaturbilder av profeten Muhammed, følte jeg meg forpliktet til å stemme i og tale ytringsfrihetens sak.
For når en tegning skal føre til terrortrusler, så må det handles.
Så for å bøte på skadene, velger jeg å publisere en tidligere uutgitt karikatur av Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk.
Av frykt for represalier fra konservative kristne vil kunstneren gjerne være anonym. Men jeg står redaksjonelt ansvarlig i tilfelle noen fundamentalistiske indremisjonsmennesker vil utsette meg for drapstrusler eller handelsboikott.

Overgangen til 25-års alderen gikk forholdsvis smertefritt, bortsett fra at jeg har blitt en fornuftig kar i løpet av helga.
Nå har jeg fått det for meg at jeg skal prøve å bli freelancer til høsten og ta et eller annet politisk fag på Blindern for å få litt faglig tyngde i ryggen i en eventuell journalistjobb.
Feiringa ble også trivelig. En liten men god gjeng fortærte noen flasker brunt og diskuterte norsk eldreomsorg på bursdagskvelden.
Så joa, jeg er vel kanskje litt mer moden enn jeg var før helga…

I dag debuterte jeg på den “ordentlige” Dagsrevyen klokka 19.
Jeg laget en sak om Arthur Arntzen som fikk årets Ærespris fra Prøysenprisen. Saken gikk i Siste nytt klokka 13, 14, 15, 17 i Dagsrevyen klokka 19 og i Nordnytt 18.40.
Omsider har det altså løsnet med produksjonen av tv-saker, selv om det så mørkt ut en periode.

Fikk etter nesten en uke med fomling min første sak på TV.
Det var ikke akkurat i Dagsrevyen, men det er vel folk som ser på Siste nytt klokka 15 også, håper jeg.
Var på Gardermoen og laget sak på et nytt infrarødt avisningsanlegg som visstnok skulle være skikkelig miljøvennlig.
Det er litt komplisert å se saken, men hvis du er interessert går du inn på NRK WebTV, trykker på “Nyheter”, blar deg ned til “Siste nytt fra Dagsrevyredaksjonen” og velger 18.01.2006 15:00. Puh…

Nedtellingen er i gang for alvor. Om nøyaktig 14 dager må jeg se tilbake på 25 år som rabbagast og innse at jeg omsider har blitt voksen.
Jeg er ikke lenger en gutt i begynnelsen av 20-årene, men en mann i midten av 20-årene. Og om ett år er jeg en mann i slutten av 20-årene.
Med andre ord er det snart forventet at jeg blir voksen.
Jeg må kanskje begynne å tenke på pensjonssparing, orientere meg på boligmarkedet og merke alle sykdommene alderdommen fører med seg.
Kanskje kommer det første grå håret til syne snart, eller kanskje jeg må samle hår til en fremtidig hentesveis? Begynner jeg snart å lukte gammal gubbe og gå krokete i ryggen?
Nei, det er ikke greit å bli voksen. Men jeg har iallefall et påskudd for en skikkelig fest.