En eller anna tulling (mulig det var heimkunnskapslæreren min) formante oss til å lufttørke oppvasken på ungdomsskolen fordi det visstnok skulle være mer renslig enn å gnikke den tørr med et skittent håndkle.

Etter den oppfordringa har jeg i perioder fulgt min heimkunnskapslærers råd og spart noen minutter på å la oppvasken stå og tørke seg selv.
Men for 5 minutter siden fant jeg nettopp ut en ugrei faktor ved lufttørking.

Intetanende går jeg på kjøkkenet for å ta meg et glass vann.
I det jeg ser vannet forsvinne inn i kjeften, legger jeg merke til en ansamling såpeskum som stammer fra forrige oppvask.
Så nå går jeg rundt og hikker såpebobler, og er irriterende rein i gapehullet.
Heretter skal jeg slavisk bruke tekstiler for å få oppvasken rein, om jeg så bare har et brukt sanitetsbind for hånden!