Tirsdag 1. juni trer den nye røykeloven i kraft, og bra er det.
Jeg støtter fullt ut røykfrie serveringssteder og barer!

Noen vil kanskje sende noen medfølende tanker til tobakksindustrien som helt klart vil tape på den nye loven, men jeg har begynt å føle medynk for en helt annen industri.

Jeg tenker selvfølgelig på askebeger-produsentene.
Askebegre vil jo bli overflødige fra tirsdag av, og dette vil også frarøve utestedene sponsormidler fra bryggerinæringen som ofte reklamerer på askebegrene.
Det er snakk om en god del askebeger som må ryddes unna, og dermed skaper plassproblemer for utestedene.

Et godt tips kan kanskje være å bruke dem som blomsterpotter og pynte opp med krokus og petunia på utestedene. Blomstene vil jo også klare seg bra i et røykfritt miljø.
Kanskje det ikke er så dumt allikevel…

Her får du iallefall et dikt av Rudolf Nilsen kalt “Askebeger”.

Der står et askebeger på mitt bord,
et smukt og rummelig og praktisk beger.
Det er en hodeskalle av en bror,
som engang boltret sig på denne jord.
Gud vet hvad mannen var og hvad han gjorde
før han fikk hedersplassen her på bordet.
Om han var hvit, gul, rødhud eller neger —
om han var hyrde, bonde eller jeger —
om han gikk trossig eller bøiet gjennem livets gru,
det er det samme nu.
For alt som er igjen av ham er dette askebeger.